Bloggtørke som ikke har vært så farlig - og tiden som kommer.
Okei. Så, jeg har ikke blogga på sykt lenge. Nesten to måneder siden, faktisk. Jeg orker ikke oppdatere om livet mitt, men i og med den sparsomme gjengen jeg liker å kalle vennene mine forsvinner rundt meg og ikke gidder å spørre om hvordan ting er, så er det vel det man burde gjøre. Den forbanna datamaskinen har gjort alle asosiale, ensomme og udristige. Inkludert meg selv. Og jeg er så utrolig lei - tiden er kommet for å gjøre noe nytt. I hvert fall være mer med folk. Prøve å komme i kontakt med ting igjen. Dermed passer det utmerket at jeg flytter tilbake til gamle trakter om ca. en måned.
Det er nemlig den største forandringen siden sist. Jeg tar meg en pause fra det ungdommen i dag kaller studier, og hopper på et lass 91'ere som skal på folkehøyskole. Det er i Telemark, et sted jeg aldri har vært, med mennesker jeg ikke aner hvem er. Jeg gleder meg noe vakent. Jeg kommer mest sannsynlig tilbake til Oslo etter det året, men jeg trenger et avbrekk.
Ja, det er en klisjé, men jeg må finne ut hvem jeg er på nytt. Jeg må finne ut hva jeg vil. Jeg må finne ut hvorfor jeg egentlig studerer. Det siste året har det skjedd på mye på egen front, som jeg ikke egentlig tror er så interessant for mange randoms å lese om. Jeg mistet meg selv. Og nå har jeg begynt å pirke litt på kanten av den jeg er igjen. Jeg tror det går riktig vei, men det betyr at jeg må bort fra alt som heter idéhistorie, akademikerarroganse, sjargong og nedlatende kommentarer fra folk som tror de vet bedre.
Jeg angrer ikke på at jeg flyttet til Oslo, og mange mener det er de unge, uerfarne og uselvstendige ungdommene som velger folkehøyskole som en billig vei inn i voksenlivet. Jeg mener de tar feil - nå skal jeg til og med erfare at de tar feil. Jeg har bodd et år for meg selv, nesten et år yngre enn hva man gjerne er når man gjør det. Jeg har klart meg, tross oppfatninger om andre ting, og i samme slengen har jeg blitt en racer på å koke ris. Jeg trenger å gjøre noe gøy jeg og, og det er vel den beste grunnen jeg har.
Jeg hadde helt glemt hvor deilig det egentlig er å skrive. Ser man det.
Sackboy alá Marie
Et av fjorårets julegaveprosjekter var til min kjærast. Han er nemlig litt nerd, noe jeg endelig klarte å kombinere med noe av det jeg er ganske opptatt av.
Jeg skrev før jul at jeg skulle legge ut dette prosjektet her på bloggen, men etter visse komplikasjoner ble jeg usikker på om jeg ville. Nå vil jeg. Så her fjorårets store gave;

Møt Sackboy! Dette lille vesenet er hovedfiguren i PS3-spillet Little Big Planet, et spill både kjæresten min og jeg falt pladaske for fra dagen vi så at det var i produksjon.


Møt Sackboy! Dette lille vesenet er hovedfiguren i PS3-spillet Little Big Planet, et spill både kjæresten min og jeg falt pladaske for fra dagen vi så at det var i produksjon.
Jeg prøvde først å lage min egen strikkeoppskrift, noe som viste seg å være en ganske stor utfordring. Heldigvis fant jeg en oppskrift her:
(Blogg er fortsatt mongo, så jeg må legge ut hele linken. Hva skjer med det?)
Jeg syntes oppskriften var semiteit, så jeg triksa og miksa litt til jeg ble fornøyd. Om jeg skulle forandret på noe, ville han selvfølgelig fått litt større øyne. Men man tager hva man haver. Eller hva?
Her har dere forresten den originale Sackboy!

trenger ikke mer akkurat nå.
Jeg har rett og slett forelsket meg litt i den nye singelen til Susanne Sundfør, The Brothel. Det var alt jeg hadde å meddele i dag.
Bortsett fra det, så er jeg på Nøtterøy om dagen. Det er egentlig like greit. Oslo er grått, kjedelig og en smule trist i de tidligste månedene. Det er riktignok Nøtterøy også, men her har jeg i det minste litt selskap.
Bortsett fra det, så er jeg på Nøtterøy om dagen. Det er egentlig like greit. Oslo er grått, kjedelig og en smule trist i de tidligste månedene. Det er riktignok Nøtterøy også, men her har jeg i det minste litt selskap.
Av alle overfladiske ting
Jeg liker nettshopping. Spesielt bestillinger som lages spesielt til meg. I dag fikk jeg en pakke fra U, S and A, og jeg syntes at det jeg fikk er så fint at jeg må dele det med dere. Også satser jeg på at dere bare glemmer at jeg ikke har skrevet på over en måned. Det har i hvert fall jeg.

Sjekk ut KMadson her (siden Google Chrome ikke er så glad i alle popupvinduer, så får dere heller hele linken): http://www.etsy.com/shop/kmadson

Sjekk ut KMadson her (siden Google Chrome ikke er så glad i alle popupvinduer, så får dere heller hele linken): http://www.etsy.com/shop/kmadson
Fantastiske kommodeknotter, som jeg gleder meg til å bruke når jeg pusser opp en kommode som står på hybelen min.
With a lucky tiger in his angel hair.
Så, i dag er jeg ett steg nærmere ferie, ett steg nærmere halvannen måned med null stress. Det er faktisk så vanskelig å få sagt det nok, men først er det to eksamener, den første på tirsdag, den andre på onsdag. Men SÅ er det ferie. Lykke!

I dag leverte jeg nemlig semesteroppgaven min, som jeg har krøket over i flere uker nå. Til slutt ble det bare sånn at jeg sendte inn det jeg hadde, uten å engang vite om jeg hadde alt av formalia på plass. Men oppgaven er levert, og akkurat nå er det det aller viktigste.
Jeg skar meg i tommelen i går, noe som egentlig gjorde ganske vondt. Og på grunn av det, så spanderte jeg på meg en laaang morgen i dag. Men nå skal jeg ned til Blindern og begynne på mitt litt for store leseprosjekt. 700 sider til mandag? Sure thing. Det hadde vært 300 sider mer, men jeg gidder faktisk ikke lese alle tekstene til Exphil på nytt - så jeg priser meg lykkelig for at noen bestemte at repetisjonshefter i nettopp det faget var et godt tiltak.
Har'em, a'.

Hu derre der skal jeg se på mandag. OH GOSJ!
Noen ønsker
Inspirert av Emma og etter press fra andre tenkte jeg å legge ut årets ønskeliste. Jeg har som vanlig (år etter år.........) bursdag og julaften i ett, så om noen av dere nærmeste føler for å gi meg en bursdagsgave i tillegg er jo det selvfølgelig hjertelig velkommen.
- Nye 10mm tunneler til ørene mine. Som disse.
- GARN - tykt, tynt, flerfarget og i rolige farger.
- Strømpebukser i morsomt mangfold - men jeg kan ikke fordra leggings. STRØMPEBUKSER.
- Dette settet - akk, kanskje ikke helt realistisk.
- Diverse Meshuggah-plater
Chaosphere, Nothing og Catch Thirtythree
- Gavekort (IKEA, Accesorize, H&M eller en annen fin butikk i Oslo-området)
- Tv-serier (Gossip Girl, House, Bones, Fawlty Towers og Dexter (sesong 3))
- Og en fin ny Bialetti Mokkakanne. Den jeg har nå er fra Åhlens og skifter farge når den blir varm. Hm.
- GARN - tykt, tynt, flerfarget og i rolige farger.
- Strømpebukser i morsomt mangfold - men jeg kan ikke fordra leggings. STRØMPEBUKSER.
- Dette settet - akk, kanskje ikke helt realistisk.
- Diverse Meshuggah-plater
Chaosphere, Nothing og Catch Thirtythree
- Gavekort (IKEA, Accesorize, H&M eller en annen fin butikk i Oslo-området)
- Tv-serier (Gossip Girl, House, Bones, Fawlty Towers og Dexter (sesong 3))
- Og en fin ny Bialetti Mokkakanne. Den jeg har nå er fra Åhlens og skifter farge når den blir varm. Hm.
Nå er det natt.
Søndag denne uke har gått med til å vente på klesvasken, spise mandariner, se på Gossip Girl og strikke opp diverse garnrester. Som alltid en ganske innholdsrik søndag fra min side, men helgen har i det minste vært veldig fin.

På fredag kom kjæresten min inn til Oslo, og vi har egentlig bare spist god mat, sett på film og kjøpt klær. Jeg fikk endelig kjøpt meg en genserversjon av en topp jeg lånte i sommer (og tilfeldigvis forelsket meg i) mens jeg klarte å overtale kjæresten til å kjøpe både lilla og strikkede klær. Det er hva jeg kaller en prestasjon.
Siden han dro i dag, og jeg ikke egentlig følte for å kaste meg over bøkene etter en altfor lang uke på en av universitetets mange lesesaler, har dagens løp som nevnt over vært utført med god samvittighet. Jeg trenger en treig dag i blant jeg og. Nå er det Harry Potter and the prisoner of Azkaban på gang - dere andre kan jo legge dere imens.

Lite spenning i hverdagen
I det siste er hjernefrekvensen min justert til low, for å være helt ærlig. Jeg pusler litt med julegaver (hvorav i hvert fall én skal bli tatt bilde av og bli lagt ut her. Om jeg blir så fornøyd som jeg tror jeg blir, da. Etter jul, så klart.) også har jeg begynt å lese litt Harry Potter igjen. Helgen brukte jeg på å sitte på Blindern, se Zombieland og spise på MacDonalds, så dagene blir brukt til relativt uoriginale ting. Men Zombieland kan jeg virkelig anbefale - en herlig blanding av skvetting og humor.
HINT.
Har også bestemt meg for å være helt crazybananas, så snart forsvinner det røde håret for en stund. Jeg gleder meg, for jeg til tross for at jeg liker å ha rødt hår, så foretrekker jeg å ha det rødt på mine egne premisser. Det er veldig hyggelig at folk syntes at jeg kler det, men at folk skal nekte meg å ha det i en annen farge passer meg ikke. Så nå blir det noe annet. Om frisøren tillater det.

imissu.

All days are nights to see till I see thee,
And nights bright days when dreams do show thee to me.
- William Shakespeare
And nights bright days when dreams do show thee to me.
- William Shakespeare
Trøst til en ensom sjel som akkurat nå skulle ønske den aller viktigste ikke sov i en seng som ikke er hennes.
En sånn dag.
11 av 12 statusoppdateringer på facebook forteller om fylleangst og nerver som er ensbetydende med at alle hadde det gøy i går - utenom meg. Gårsdagen brukte jeg på samme måte som fredagen, og endte opp med å syntes så synd på meg selv klokken halv ni at jeg dristig gikk på butikken for å kjøpe potetgull. Og så var det to småkids som pissa på døra vår. Hurra for Halloween.
Det var en afrikaner som trodde jeg var russer i går formiddag da. Det eneste som da ramler ned i hodet mitt er Olga og Svetlana, så selvtilliten ble ikke sånn vilt høy. I dag må bli bedre, hvis ikke er det meget mulig at jeg snart legger meg ned for å bli overkjørt av Oslos kollektivtilbud. Ha en flott søndag.
(ikkenoebildeidag. Det er en sånn dag.)
EDIT: Og det blir ikke bedre når vaskemaskinen jeg har reservert klokken tre er i full gang med andres klær som fortsatt ikke er ferdig på en time. DET gjør meg forbanna.
Absofuckinglutley
I dag våknet jeg og bestemte meg for å ditche den formiddagen jeg hadde satt av til å skrive ferdig tisidersutkastet mitt til mandag. Og så ble det heller et par (seks.... syv) timer med Sex and the City. Jeg syntes det er fornuftig bruk av tiden. Jeg kommer aldri til å slutte å le av Schooner og Rebekka, Charlottes reaksjon på Samanthas "funky tasting spunk" eller Bigs "she can reach me, but I can't get her.......".

But then - magien forsvant i et par sekunder. Got's to love it!

But then - magien forsvant i et par sekunder. Got's to love it!
Litt for sent for noe sammenhengende.
Jeg burde så virkelig legge meg. Allikevel så mye bedre å se episode etter episode med Sex and the City. Og se på pene bilder på weheartit.com. For ikke å glemme at jeg har jobbet med en julegave i tre timer nå. Jeg gleder meg til jul - eneste tiden på året da menneskets gjennomsnittlige sinnstilstand går fra å være så stressa at man kan bite av hodet på sin egen mor, til så glad og avslappet at man har tålmodighet til en tre timer-lang middag, på bare noen timer. Jeg syntes det er storartet.




28.okt.2009
I dag brukte jeg fem timer på å skrive 100 ord. Og det er vel det mest spennende som har skjedd i dag. Med mindre frost på gresset klokken elleve eller havregrøt til middag er mer spennende da. Men nå skal jeg på quiz. Kanskje det ender opp med å gjøre dagen verdt orket. Jeg lover at jeg virkelig ikke er negativ. Positiv og glad. Bare 24 dager til New Moon, og bare 34 dager til Fever Ray. Hurra!


Det blir altfor bra. ELSK!
The imaginarium of doctor Parnassus - men ikke bare.
Jeg skulle ønske jeg klarte å spise middag i dag. Jeg vil ha utsikten man ser i tre sekunder før Holstein t-banestasjon. Jeg vil ha et badekar fylt med bobler og lys. Jeg skulle ønske The Imaginarium of Doctor Parnassus kom på kino tidligere enn i desember. Jeg vil ha en sånn en stor og fin vinduskarm med deilige puter. Jeg vil at all fin musikk skal komme til meg uten at jeg trenger å lete. Jeg skulle ønske jeg hadde guts til å gjøre noe jeg vet jeg vil angre på. Jeg skulle gitt mye for å ikke ha øresus akkurat nå. Jeg vil ha tid til å ikke skrive semesteroppgaven i Idéhistorie før om en god måned. Og som alltid skulle jeg jo ønske at jeg var akkurat så fornøyd med tilværelsen som man burde være.

Tom Waits i den filmen jeg gleder meg nest mest til i år - i likhet med den fantastiske Heath Ledger og Johnny Depp. For ikke å glemme at den legendariske Terry Gilliam regisserer.
I dag fant jeg en mobiltelefon, som jeg brukte hele dagen på å levere tilbake. Men det var litt hyggelig, og jeg traff hyggelige mennesker på grunn av det. Også havner jeg til og med i Universitas - Universitetet i Oslos studentavis. For tydeligvis mener jeg at oljefondet burde brukes på høyere utdanning. Et høyt, rungende, ugjennomtenkt JA.

Tom Waits i den filmen jeg gleder meg nest mest til i år - i likhet med den fantastiske Heath Ledger og Johnny Depp. For ikke å glemme at den legendariske Terry Gilliam regisserer.
Trailer kan du se her: http://www.apple.com/trailers/sony/theimaginariumofdoctorparnassus/
Forfengelig.
Det er på lesesalen de mest forfengelige tankene kommer - naturligvis.


Som foreksempel at verden hadde vært mye bedre om jeg var en krysning av Scarlet Johansson og Zoey Deschanel.


But then again - vær fornøyd med det du har. Nettopp.




